Strikk deg et kult lappeteppe på en litt annen måte.  Bland mange, mange farger, og blant ruter og striper.

Dette teppet har Tone Iren, søster mi, strikket. Hun har laget lange remser i ulik bredde, som hun har sydd sammen etterpå – dermed er det veldig lett å ta med seg i lomme, veske eller nett.

Hele teppet er strikket i bare rettmasker, så vanskelig teknikk skal ikke stå i veien for noen. Remsene er laget i ulik bredde, og varierer mellom 15 og 25 cm brede (Sjekk strikkefasthet/garntykkelse  på det garnet du bruker. Det står alltid på nøstet hvor mange masker som utgjør f eks 10 cm bredde). Dette teppet er ganske stort, ca 2 meter bredt, og 2, 5 meter langt. Stort og deilig å tulle rundt seg.

Det er vikitg å strikke teppet av garn med nokså lik tykkelse. Ellers blir rutene og remsene ulik brede – eller altså ujevne.

Her er en del av strikketeppet. Det har mange ulike felt som gjør det forskjellig alt etter hvordan du bretter det. Bak henger et godt i alpakka som far, han Trygve, har strikket (oppskriften på dette finner du i et tidligere blogginnlegg "Far min strikker tepper").

Det er fint å brekke opp det strenge rutete med noen smalere striper. Du har helt sikkert noe restegarn det passer å tømme seg for.

Det er fint med noen store ruter også i miksen.

Ofte passer fargene bedre sammen enn du tror. Ved å mikse mange forskjellige farger, også noen som i utgangspunktet virker litt fremmede, blir teppet spennende.

Her er teppt brattet sammen på en annen måte. Ganske fint å strikke inn noen smale striper mellom noen kraftige.

Da skulle det vel bare være å finne fram restegarn, eller kjøpe nytt. Eller ta noe gammelt og spe på med de fargene du synes du mangler.

Har du laget noen fine strikketepper, og har lyst å dele bilder og framgangsmåte med oss og andre lesere? send dem til handarbeiden@aftenbladet.no.

Janne

Er det håp for denne blusen?

Blandt verdens veldig små tragedier rangerer en ødelagt ynglingsbluse ganske høyt.

Jeg har en svakhet for silkebluser. De gjør det enkelt å være litt velkledd, de er behagelig å ha på, lure å ha med på reise fordi de tar utrolig liten plass og krøller lite i bagen.

Men silkebluser er ofte skjøre. Det er baksiden av silkeblusemedaljen.

Så når en bluse har vært brukt, vasket, og brukt igjen mange ganger, kan den rett og slett være utslitt.

Å lappe en bluse

Der stoffet blir utfordret, for ekesempel under et erme eller i sømmene i ryggen, kan det ryke etter flittig bruk. Jeg har hatt et par av disse små ulykkene i det siste. Et par bluser har ligget i en skuff med hull både her og der. Jeg har ikke hatt hjerte til å gi dem opp.

Er det mulig å reparere en skjør silkebluse, det var spørsmålet?

Den mønstrete blusen hadde fått et hull under armen. Her fant jeg stoff til en liten lapp ved å fjerne en sløyfe på blusen og brukte stoffet fra den. Hadde det ikke vært for sløyfen, kunne jeg brukt litt stoff fra beslaget på innsiden av kragen, for eksempel.

 Med dobbel viselin strøk jeg lappen på, før jeg sydde rundt for at den skulle sitte.

Tett – og godt nok under en arm.

Langt fra fagmessig standard på dette arbeidet, men for meg duger reperasjonen. (Stor fordel med kaotisk mønser, da er det lettere å sjule en lapp.)

Bundet sammen med bånd

Den tynne grå blusen hadde revnet i sømmene i ryggen. Vanskelig å få sydd en ny søm pent, synes jeg.

Silkebånd over sømmene ble løsningen.

En syvenninne foreslo å sy bånd over sømmene. Det ble løsningen her.

Jeg fant et bånd som passet godt til gråfargen og sydde det rett og slett over de lurvete sømmene.

Må si jeg synes blusen fikk seg et løft!

God som ny: Nye silkebånd skjuler sprukne sømmer i ryggen.

Har du et godt reperasjonstips, vis det fram med en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Regine og Lykke i hver sin håndklegenser – som ble hengende på en hel sykkeltur etter et bad for noen år siden.

Sommeren er i ferd med å bli sensommer nå. Jeg synes alltid det er vanskelig å gi slipp på sommeren - men her er et triks som kan forlenge badeseongen bittelitt: En håndklegenser.

Du tåler alltids et kaldt bad. Det er etterpå det avgjørende kommer: å få varmen igjen. En lun og stor genser er varmere enn et håndkle. Bare prøv, den er lett å lage. Du kan lage dem som en genser med ermer, eller du kan bare ta et stort badehåndkle og lage en slags poncho-genser (se bilder under).

Det startet med at jeg kjøpte med en slik genser i frotte, eller to faktisk, for ganske mange år siden. En blå med lange ermer, og en hvit med korte. De har vært en velsignelse. Det ble også begynnelsene på mange flere slike, for hele familien vil bruke dem…og det er dessuten en fin presang. Og har du ingen planer om å bade på en stund – er den fin å bruke etter en dusj også – eller i steden for morgenkåpe.

NB! Sjekk at du finner deg deilig, tykk frotte. Jeg har alltid kjøpt badehåndklær. Du trenger to ganske store per genser.

Ida og Lykke skulle ta seg et bad påsken 2012. Håndklegenseren holdt dem – eh -kanskje – litt varme etter badet. Her har de ikke vært uti ennå…

Slik gjør du:

Klipp forstykke, bakstykke og to ermer.  Her har jeg prøvd å vise framgangsmåten:

Bakstykket – skulderen er lett skrådd.

Skisse av bolen. DEn er 70 cm bred, 80 lang og V-halsen er 25. bred og lang. Bakstykket har jeg klippet en rundlet kant i nakken – 3 cm dypt.

Ermet er skrådd på undersiden, og inn mot kroppen. Se mål på tegning under.

Her er skisse med mål for ermene. Du kan også klippe den helt rette, men husk de ikk emå være for smale.

 

Sy først sammen skulderene (legg rette mot rette).

Sy så ermet på. Legg rette mot rette og kanten på toppen av ermet jevnt med siden i bolen – midt mot midt.

Så syr du undersiden av ermet og sidesømmen sammen i ett strekk.

Så gjenstår det bare å kante halsen. Bruk gjerne en litt kraftig håndsøm, f eks tungesting, eller et bomullsbånd.

 

Jeg synes det ofte blir fint å bruke bendelbånd til å kante med.

 

Slik ser den hvite med korte ermer og rund hals ut. Både denne og den mørke blå jeg kjøpte, kom i en "one size"-størrelse. Det er disse jeg har tatt målene fra.

¨

Slik ser den praktiske håndkleponchoen ut:

Her har Ella på seg sin håndklekjole- eller poncho som mamma Anja har laget. Den er laget av et stortfrottehåndkle fra Ikea.

Finn en bok og lag knagg av den.

Eller kanskje du ikke vil spandere favorittboka? Kanskje du har en bok du liker coveret på, men ikke synes noe spesielt om innholdet? Kanskje du har to eks av samme boka, og kan spandere den ene?

Denne bok-knaggen har jeg kjøpt, men du lager enkelt en slik selv. Dette er en bok med lite format, så knaggrekken er ikke spesielt stor, men du kan selvsagt velge den en stor bildebok med en fint cover.

Det finnes mange forskjellige knaggtyper. Her er brukt fire enkle, litt sekstitallsaktige.

Små knagger passer til lette ting som smykker, nøkler, lette barnevesker osv. Husk å velge størrelse på knaggene som står i forhold til størrelsen på boka.

Du kan lage slike huller for å henge opp bokknaggen, eller du kan lage deg et annet feste f eks bak på boka. Men disse er lette å bruke.

Du bolter knaggene gjennom hele boka, så holder de godt. Husk du må også lage oppheng, så du får hengt knaggen på veggen. Du kan lage to huller gjennom boka, som her, eller du kan feste oppheng bak på boka.

Morsom ide som kan bli til utrolig mange forskjellige knagger. Kokebok til grytekluter og kjøkkenhåndkle, barnebøker til barnerommet, osv. Det er bare til å grave i hylla eller gamle esker, og kjøpe inn knagger.

Har du andre gode tips, send dem gjerne oss på handarbeiden@aftenbladet.no.

Janne

Og slik ser den ut forfra.

Et nydelig lite tre til å henge lyktene på, støpt i en blomsterpotte.

Nå når kveldene blir mørkere vil et lyktetre som dette skape godstemning ved uteplassen.

Denne ideen støtte jeg på da jeg besøkte min venninne Elin på hytta i Forsand her en solskinnsdag.

Elin sin svigermor, Inger Sivertsen, er helt tydelig en kreativ dame. Hun har laget dette nydelige treet som hun henger lykter i.

Kjempefint, synes jeg.

Stjel ideen

Inger forteller hvordan hun gjorde det og du kan stjele ideen:

«Jeg tok en vanlig blomsterpotte, la litt plast over hullene i bunnen og fylte den med sement. En grein fra et epletre ble satt nedi. Mens sementen tørket, støttet jeg greinen mot en stol for at den skulle bli stående rett.»

Her ser du hvordan den kraftige greina er stukket ned i sementen, og der står den støtt når sementen er tørket.

Dette høres jo ovkommelig ut.

Dette trenger du:

Det du trenger er altså en blomsterpotte, litt sement og en fin grein.

Det bør vi klare! Og resultatet er jo, som du ser, superfint.

Ideen kan jo brukes til både store og små trær, som kan pynte opp inne eller ute, tenker jeg.

Så her er det byggevaren som gjelder framfor stoffbutikken. Lykter til å henge på greinene er jeg sikker på du kan finne i hver eneste interiørbutikk, hvis du ikke har noen i skapet allerede.

Så nå kan høstmørket bare komme.

Anja

Thale med voksdukveska si.

Store, små, høye, brede. Du kan sy enkle nett eller vesker av voksduk. Det er praktisk, og det er fint. De tåler både litt vann, og litt bruk. Bare til å gni over med en fille dersom du får flekker på den.

Denne er liten, og beregnet for barn. Jeg fant en kul voksduk på Mormor og Mio som minnet meg om barndommen, Tjorven og livet på Saltkråkan og alt som er sorgløst og deilig. Som for eksempel lek med papirdukker. Vi pleide å tegne klær til dem selv, og tante Svanhild, som var så flink å tegne,  tegnet flere papirdukker til søskenbarnet mitt, Else Marie, og meg . En hel familie, faktisk. Vi hang over henne til hun hadde tegnet til oss. Det var da jeg lærte at hodet faktisk ikke er så stort i forhold resten av kroppen, og denslags, slik jeg hadde pleid å tegne selv. Hodet var liksom det viktigste for meg.

Veska bør ikke være altfor stor til barn, men likevel slik at de får litt oppi den. Denne går det en perm og litt til oppi.

Dette trenger du:

• En voksduk – gammel eller ny. Pass på at den er kraftig og har både godt vokslag og stoff bak. Noen er for tynne og sprø i kvaliteten. De vil bare sprekke når du syr i dem (om ikke med en gang, så snart). Det er selvsagt ingenting i veien for å lage veska i andre stoffer.
• En hank. Det kan være et bånd – som dette fra Stoff og stil, eller et gammelt eller nytt belte. Lakk, lær, plast. Alt kan være kult. Det skal bare passe til den voksduken du velger, og tåle litt vekt.
• Og tråd, selvsagt. Kan være lurt å bruke en syntetisk som er litt sterkere enn bomullstråden.

Her har jeg brukt et bånd som skulderrem. Det er viktig å feste det godt – gjerne sy et godt stykke nedover – slik dere ser det er festet på denne veska. Det er med å fordele vekten og belastningen på festet – både på remmen og veska.

Slik gjør du:

Klipp to like store stykker (denne som er beregnet til barn er litt større enn A4, slik at de kan få en bok eller en perm oppi). Husk å legge til for «sidene», «bunn» og fall oppe, siden alt er beregnet inn i forstykke og baktstykke. Jeg klippet to stykker på ca 40 x 33 cm til denne veska.  Sy dem sammen i sidene og i bunnen. Så lager du «sidestykker og bunn» i veska. Slik som under her.

Etter du har sydd forstykke og bakstykke sammen, syr du en søm på tvers i hjørnene i bunnen – som her. Til lenge søm du syr, til bredere blir bunnen og altså "sidestykkene" i veska.

Hjørnet i bunnen sett fra en annen vinkel.

Slik ser veska ut nedenfra – på vrangen – når du har laget bunn og "sidestykker" i den.

Og slik ser den ut oppi.

… og slik ser den ut under – på retten.

… og slik ser hjørnet ut når veska står.

… og et bilde til.

Ferdig veske.Husk å tilpasse lengden på hanken til den som skal ha veska. Thale sin kunne ikke vært kortere, men det er ikke så praktisk at den er for lang heller.

Thale med ferdig veske med skulderhank. Det går selvsagt også an å lage to korte hanker.

Lykke til!

Janne

Rutete heklet pute frisker opp i godstolen.

Denne flotte puten fant jeg på Gjenbruken i Vikevåg. Jeg betalte 50 kroner for den og syntes jeg hadde gjort et kupp.

Jeg falt for den fordi den er frisk og fin, og fordi den kan inspirere til eget håndarbeid.

Perfekt for restegarn

Slett ikke vanskelig å lage en slik selv, det er jeg sikker på. Mange av oss har poser og kasser med restegarn liggende under senger og innerst i skap. Her kommer det virkelig til sin rett.

Min pute er heklet av 50 små lapper i bestemorsteknikk. Hver side av puten har 5 x 5 lapper, som hver består av tre omganger med staver.

Her er det brukt forskjellige farger og jeg synes noe av sjarmen med denne er at det er store kontraster – det gjør puten friskere. Men du kan selvsagt velge farger som er mer ton i ton, eller alle lappene i samme farge, for den saks skyld.

Med svart garn er lappene heklet sammen. Det er fint gjort, og jeg må innrømme at jeg ikke har den teknikken inne. Her trengs det litt googling, eller du kan sy lappene sammen med nål og tråd.

Teppe i samme teknikk

Tidligere har jeg startet på et teppe av restegarn, i samme teknikk. Men planen her er å hekle teppet i en eneste stor rute. Det er fortsatt under arbeid. Se restegarn-teppet her: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/14/nar-tre-poser-restegarn-skal-bli-et-teppe/

Hjemmefra har jeg nå fått en hel kasse med håndarbeidsbøker. De er fra før google sin tid og gir inspirasjon og forklaring på alle slags teknikker. bind 3 handler om hekling, og spinning faktisk.

Bokverket Håndarbeid for alle i åtte bind er kommet i hus. Her er det mye å lære.

Teppet på forsiden av boka er i samme hekleteknikk og kan bli neste steg i lappeheklingen – hvis du liker å hekle lapper.

Lykke til, og send oss gjerne bilder og beskrivelser av ditt håndarbeid. Så kan vi vise det fram og inspirere andre. handarbeiden@aftenbladet.no, er vår adresse.

Anja

Jeg har litt å gå på når det gjelder orden i sysakene.

Syskrin. Kjenn litt på ordet! Det er noe litt høytidelig over det. Et eget skrin til sysakene, det indikerer at sying er alvor – det er ikke noe tullegreier vi bare driver med når vi ikke har noe annet å gjøre.

Syskrinet bør helts være ryddig. De er ikke for ingenting at det er blitt et eget uttyrkk. Å ha orden i sysakene er en bra ting. Ikke å ha orden i de samme sakene, er slett ikke bra – og det gjelder enten det er snakk om trådsneller eller andre forhold i livet.

Snellefloker

Men det er ikke så enkelt å ha orden i disse sysakene, må jeg si.

Mine trådsneller slenger rundt i en blå plastboks fra Ikea. Av og til rydder jeg litt, men brått er det like rotete gjen. Trådene floker seg inn i hverandre og så har du det gående.

Her er det virkelig fine syskrinet som onkel Tore har snekret.

Heldigvis har jeg et riktig fint gammelt syskrin som pappa sin onkel, onkel Tore, en gang snekret til min farmor. Det er et superfint skrin, et sånt i tre etasjer som du kan åpne opp og dra ut.

Onkel Tores syskrin

Jeg liker skrinet, både fordi det har en historie i min familie og fordi det viser at sysaker hadde en betydning. Men jeg er like fullt dårlig til å holde orden i det.

Da jeg var liten, syntes jeg alltid det var spennende å dra ut etasjene i syskrinet hos farmor.

Onkel Tores syskrin er blitt litt slitt med årene, men det står likevel fint på min hylle. Og det rommer mye; strikk, bånd, knapper og nåler. Da jeg arvet det etter farmor lå også noen gammeldagse flate barberblad oppi. De brukte hun som sprettekniv, tror jeg.

Trådhylle

Min venninne Elisabeth har en lur innretning: En trådhylle. Den henger over sybordet hennes og der står trådsnellene på rekke og rad, uten at de floker seg inn i hverandre, lett tilgjengelig – og dekorativt.

Elisabeths trådhylle holder orden på snellene – og pynter opp.

Elisabeth sin hyller er i tre etasjer og ca. en meter bred og en halv meter høy. Den er snekret av en ramme med smale hyller. Spikre er satt i hyllene. De er det bare å tre trådsnellene ned på, så står de fint og stødig.

Syskrin som åpner seg

Så er det Trine, da. Hun har det mest fantastiske lille syskrinet som moren hennes har laget. Det er i nydelig patchwork og er en overraskelse å åpne.

Trines syskrin er sydd i patchwork – og er en glede å åpne.

Når Trine åpner sitt syskrin folder det seg nemlig ut og åpenbarer hele innholdet. En tråd holder det samlet, men når den løsner rommer syskrinet mye mer enn man skulle tro.

Syskrinet med det rare i. Det folder seg ut når lokket tas av.

Men samme hvor fint syskrin du har, koker det likevel ned til at du må holde orden i det helt selv.

Hvordan holder du orden i sysakene dine? Har du gode tips og ideer, er vi glade for å høre fra deg. Send en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

#håndarbeiden: I disse kaffemaskintider er det ganske befriende med en skikkelig kaffekjele. Ingenting er som en god gammeldags kokt, kopp kaffe, synes jeg. Klart det finnes uendelig mye god kaffe som kommer fra maskiner, men det er noe med selve kokingen. Det å sette den på komfyren, løfte den i hanken – av komfyren – la den trekke – og så endelig skjenke den i koppen. Deilig.

Ja, det er mye nostalgi inne i bildet. Så hva? Jeg husker da mormor og morfar og farmor og farfar drakk kokekaffe. Mormor likte best å ha fløte i sin. Farfar helte gjerne litt av sin over på tefatet, så han kunne slurpe den i seg mens den ennå var for varm å drikke rett fra koppen. Jeg syntes det var sølete og gammelmannsaktig da, men i ettertid er det et fint  minne.

Søster mi har og kaffekjele. En stor, gammel en, ikke så stor som de gjerne har på bedehuset for å få kokt kaffe nok til hele basaren, men en lignende, bare mindre, altså. Det er en kul kjele. Ulempen med slike kjeler, er at de ikke holde like godt på varmen som for eksempel min termopresskanne. Men slikt går det an å gjøre noe med. Tone Iren har strikket trekk til sin. Med hull til tuten og lokket. Funker kjempefint. Hun har brukt tjukt bomullsgarn og har strikket i halvpatent. Da blir det tett og kraftig nok til å faktisk holde på varmen. Strikk gjerne på en pinne et halvt eller et helt nummer mindre enn anbefalt på nøstet for å få trekket tjukkere.

Må innrømme at jeg blir litt forvirret når jeg søker opp oppskrifter og bilder av patentstrikk. Noen steder kalles det halvpatent, andre steder patent, men skolerte krefter sier dette er halvpatent, og i dette varmetrekket er halvpatentet strikket med vridd rettmaske. Da blir det ekstra tett og fast.

Trekket er strikket i halvpatent. Her er rettmaskene vridd.

Forskjellig patentstrikk:

Patent: http://www.youtube.com/watch?v=arUFhn5LLGM

Halvpatent/ishermans rib: http://www.youtube.com/watch?v=G1oIn5haFXQ

Seeded rib stitch – english style: http://www.youtube.com/watch?v=n5Ko8BK_0-A

Tone Iren har strikket varmetrekket  »nedenfra» og oppover. Etter at hun har felt av, har hun for å få formen tilpasset best mulig til kjelen, heklet fire omganger med kjedemasker. Hun har bare heklet nedi den bakerste delen av løkka. Da blir det en «rillekant» på framsiden – se bildet under.

Øverst i kanten er det heklet fire rader med kjedemasker. Det er bare heklet nedi den bakerste delen av løkka.

Det er vanskelig å komme med oppskrift – for kjeler er så forskjellige. Men du må ta strikkefastethet (se garnnøstet) og gange opp etter mål på kjelen/kanne (kult å strikke slik trekk til presskanne/tekanne osv også). Til slutt har hun heklet en strammere kant øverst og rundt hullet til tuten, for å få trekket stram go fint og få det til å sitte tettest mulig på kjelen.

Det er heklet to omganger med kjedemasker rundt hullet til tuten for å få trekket til å sitte så godt som mulig.

Jeg er fan av forkle, Litt 50-talls, kanskje, men sykt praktisk.

Da min mamma hadde håndarbeid, var forkle noe av det første jentene måtte sy. Meningen dengang var at de skulle trenge det i sin framtididge karriere som gode husmødre.

Praktisk for alle kokker

Forkle er ikke pensum på håndarbeiden lenger, men det er like praktsik som, både for husmødre og husfedre.

Å sy et forkje er fort gjort, du kan bruke alle slags restestoffer eller kanskje voksduk, om du ser for deg skikkelig sølete koking framover.

Ja, du ser det for deg. Spruten treffer forkle, ikke genseren. Det er det smarte med forkle.

Det er fint å ha et par hengende på kjøkkenet hjemme, gjerne i litt ulike størrelser, og det er fint som en gave.

Tosidig forkle

Mammas forkle var litt mer avansert enn dette, men jeg liker denne enkle modellen.

Trikser her er å sy et forkle som kan brukes på begge sider. Det blir litt mer stødig og det gjør ikke noe om den ene siden får en flekk. Du kan koke videre på presentabelt vis på andre siden også før du hiver det til vask.

Du kan bruke samme stoff på begge sider, eller som jeg har gjort her, sy forkle ditt av to forskjellige stoffer.

Orange med fugler på den ene siden, orange med blomster på den andre.

Fargerikt eller diskret, det velger du selvsagt selv.

Svarte striper på den ene siden, naturfaarget lin på den andre siden.

Dette trenger du:

To stoffstykker, klipt som skissen  under (mål ca. 60 x 85 cm)

Bånd til å knytte rundt livet og rundt halsen, ca. 180 cm.

Slik gjør du det:

Klipp to like store stoffstykker (se skissen under).

Det er enkelt å tilpasse størrelsen til en lang, en kort, en tynn, en tykk kokk. Målene under er en normal voksenstørrelse.

Legg stoffene rette mot rette. Pass på å legg båndene som skal rundt livet mellom stoffene, slik at du syr de fast på rett sted samtidig som du syr de to stykkene sammen. (Du kan selvsagt sy båndene på etterpå, hvis du psyker ut av dette).

Begynn oppe ved «smekken» og sy rundt på vrangen. La det være igjen en åpning i toppen av smekken.

Denne åpningen skal du nå vrenge forkle gjennom slik at du får retten ut på begge sider. Hvis du har konsentrert deg godt, er også de to båndene til å knytte rundt livet nå sydd fast på rett sted.

Nå må du sy fast båndet rundt halsen. Tilpass gjerne lengden på dette, slik at du får det greit over hodet uten at forklet henger for løst.

Legg båndet inn, brett inn en fald og sy igjen toppen av smekken. Fortsett sømmen som en stikning rundt hele forklet.

Hvis du nå stryker det en omgang, er du klar for koking – helt uten fare for søl på klærne.

En slags skisse, med mål i cm. Og det blir finere i stoff enn på papir.

Det er ganske praktisk med forkle av voksduk også. Som dette.

Du kan sette på lommer. En stor eller to små som her.

Har du et enkelt sypprosjekt du vil dele, ta gjerne kotant med oss på handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Andre enkle syprosjekter fra Håndarbeiden finner du her:

Enkel genser/kjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/

Veske av voksduk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/

Håndklegenser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/

Stoffsylinder: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/23/sy-en-sylider/

Stoffposer til truser og sokker: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/28/toyposer-til-sokker-truser-og-na-ogsa-bunadsskjorten/

Pyte av en gammel skjort: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/puter-av-fine-skjorte-og-myke-genser/

Sy noe fint av fotoprint: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/27/sy-hva-du-vil-med-bilde-pa/

Et pledd av en gammel pels forlenger bålsesongen. Peik har pels selv, så han klarer seg hele året. Per holder bedre varmen med et pledd.

… og de er sykt deilige utover høsten nå. I hagen eller på tur.

Mor er sånn som fikser det aller meste av håndarbeid. Hun kan stoppe og lappe og sy hva det skulle være. Om jeg har fått hull i en kjole, om et stoff har revnet litt, om det er strømper som tenger stopping, eller en stol trenger nytt trekk – mor kan. Alle slag sånne greier vi ikke kan nå til dags. Jeg må prøve å lære noe av dette av henne…

En av ideene hennes er å sy om gamle pelser til pledd. Hun startet med gamle arvepelser fra mormor og sånn. Men hun hadde selvsagt ikke så mange pelser hengende på loftet, så hun måtte raskt til Fretex. Jeg vet ikke hvor mange gamle pelser hun har skaffet seg der, men mange er det. Nå har flesteparten av dem blitt til praktiske, vakre  og varme pledd. De er gode innendørs og fantastisk utendørs. Der øker de utendørssesongen betraktelig.

Pleddene, som er gjenbruk av gamle pelser, er utrolig praktiske og varme. Du sitter godt utendørs lenge etter at sesongen strengt tatt er over.

Slik gjør hun: Først spretter hun alt fra hverandre, og sprer delene utover gulvet. Så pusler hun sammen delene der de passer best inntil hverandre, klipper og prøver, klipper og prøver igjen, og tilpasser, slik at de til slutt kan danne et stort rektangulært stykke. Det er smart å velge pelser med god vidde i, for det er baktstykket og forstykkene som utgjør mesteparten av pleddet. Mor starter alltid med de tre store stykkene der. Så bruker hun ermer og krager osv til å fylle inn der det oppstår huller.

Noen ganger blir det «humper» når hun har puslet ting sammen. Humper som ligner blemmer eller hvordan jeg skal forklare det. Da snitter hun opp, og klipper bort det som er overflødig, slik at det blir glatt og fint.

Størrelsen på pleddene kan du selvsagt variere, og det er strengt tatt pelsen som bestemmer – med mindre du syr to eller flere sammen. Noen ganger kan du være heldig å finne to pelser som har ganske likt skinn, og da kan du jo lage et ekstra stort pledd.

Dette er viktig å passe på:

• Velg en pels som har vidde – ellers blir pleddet veldig lite.
• Når du har puslet stykkene sammen må du se etter at alt ser glatt og fint ut. Klipp bort overflødige humper.
• Bruk for-stoff som tåler litt – spesielt med tanke på at du kan bruke pleddene utendørs, og du gjerne skal legge dem på benker, svaberg, trestammer osv.
• Klipp foret litt mindre enn selve pelspleddet, for du skal brette pelsen rundt mot baksiden, slik at teppet ikke får synlige forkanter fra forsiden.

Mor har brukt mange forskjellige typer stoffer til å fore pleddene med. Det må liksom være et stoff bakpå. Hun har brukt alt fra forsilke, til ullbrokade og chenille-stoffer. Du kan sy sammen stoffrester – så er hele pleddet gjenbruk, eller du kan kjøpe nytt. Kanskje har du noen gamle gardiner som kan gjøre nytten? Da er gjerne én full gardinlenge nok til hele pleddet. Noen ganger er det billigere å kjøpe en ferdig gardinlengde enn metervis. Uansett – stoff finner du alltid.

Her er to pledd. Et i mink,som er foret med svart brokadestoff bakpå. Det andre er ulv, og er foret med et slags chenille-stoff med ganske grov veving. NB! Det er viktig å brette pelsen godt rundt kanten – mot baksiden, slik at kantene på pleddet blir jevnt og fint, og slik at ikke foret tyter rundt på framsiden.

Det finnes industrimaskiner som er kraftige nok til å sy i disse materialene, men mor syr for hånd.

Pleddene er både dekorative og varme.

Pleddene er som sagt deilige utendørs, men de er deilige å ha i sofaen og. Og så er de fine når de bare ligger sammenbrettet der på en stol eller benk.

Og ikke minst – de er gjenbruk. Gamle skinn fra dyr som er flådd for lengs, som har vært stasplagg til damer som kanskje er borte for godt, kan like gjerne bli til nyttige tepper – og kjekt håndarbeid.

Ikke så politisk korrekt med teppe av ulveskinn, men dette er god gjenbruk av gamle pelser.

Mor har sydd et pledd i mink (bildet) til meg, og et i ulv (bildet over).

Lurer du på noe, spør gjerne i kommentarfeltet under, eller på epost: handarbeiden@aftenbladet.no.

Janne

Andre kjekke syprosjekt:

Sy forkle: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UmP8qCeExyw

Sy superenkel genser eller kjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/#.UmP9SieExyw

Sy veske av voksduk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/#.UmP9lSeExyw

Sy håndklegenser:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/#.UmP98yeExyw

Sy puter av gamle skinnjakker: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/#.UmP-TyeExyw 

Hekleteppe i ruter – et alternativ til bestemorsheklingen. Teppet har bare tre remser forløpig, men det skal bli større. Kanskje trefire remser til

Heklet eller strikket før? Da har du kanskje noe restegarn liggende. Her er et hekleteppe som er kjekt å lage, og som er et alternativ til den klassiske bestemorsheklingen. Men det er fortsatt staver du skal hekle.

Dette teppet er stort sett heklet i Sisu-garn, men det er også brukt litt forskjellig annet av rester. For eksempel forskjellig tynne alpakkagarn, og andre ullgarn som tilsvarer Sisu. Det er ikke så bra å mikse inn veldig forskjellige tykkelser. Det er brukt heklekrok numer 3.

Legg opp 33 masker. Hekle 3 staver, 2 luftmasker, hopp over 2 masker, så nedi den tredje masken og hekle 3 nye staver, 2 luftmasker, hopp over 2 masker, hekle nedi den tredje, osv.

Hver rute har 14 omganger i vårt teppe. Og teppet er 225 cm langt.

Du hekler ruter som blir til lange remser, og så hekler du neste rad inn i den første – eller du kan sy sammen remsene til slutt helst vil det.

Her er det bare to omganger igjen i den siste ruta før teppet er ferdig.

Slik hekler du fast i den forrige remsa:

Her ser du hvor det har vært heklet borti sist.

Stikk inn i den nederste av maskene "i den øverste raden", og dra gjennom tråden og hekle en fastmaske.

Så hekler du 2 luftmasker.

Så hekler du en fastmaske gjennom dne øverste masken i "kroken" der.

Her har Lykke heklet tre lange remser med ruter. Hun har heklet dem fast i hverandre etter hvert, så slipper hun å sy dem sammen til slutt. Dette arbeidet er ikke dampet, derfor ser stavene skeive ut.

Slik ser det ut når remsene er heklet fast i hverandre underveis.

Du kan selvsagt velge bare noen få farger – og lage et mønster, men det er liksom i reste-ånden å sette sammen mange forskjellige farger. Har duikke rester, og skal kjøpe garn, så er det jo bare å velge i vei.

Her er et annet utsnitt av fargekombinasjonene.

…og et annet utvalg. De to som ser svarte ut, er egentlig lilla og mørk brun.

Her er teppet dampet. Da retter stavene seg ut.

Lykke til!

Janne

Her er noen andre kjekke hekle/strikkeprosjekter:

Heklet «Missoni-teppe»: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/06/hekle-ditt-eget-missoni-teppe/#.UmabMyeExyw

Pute fra Gjenbruken: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/14/heklet-pute-fra-gjenbruken-lag-din-egen-av-restegarn/#.UmaaCyeExyw

Strikke-lappe-teppe: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/07/28/genialt-sommerstrikk-av-restegarn/#.UmaaTieExyw

Oppvaskkluter: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/11/strikk-fargerike-vaskekluter/#.Umaa3SeExyw 

Bloggeren Mrs. Hardy, Manuela Hardy deler ideer.

Håndarbeiden er helt sikker på at iveren og interessen for håndarbeid er kjempestor rundt i de tusen hjem. Og nå er det høysesong for å finne fram strikketøy, heklekrog, symaskin og alt annet puslerier.

Høsten innbyr til inneaktiviteter, i godstolen eller ved arbeidsbordet foregår det nå mye produksjon av saker og ting.

Mange kan la strikkepinnene gå samtidig som praten og selskapet går sin gang, men for mange av oss er håndarbeid noe vi sysler med alene.

Gjør det sammen!

Derfor er det så gøy at responsen er knallgod på Aftenbladets invitasjon til workshop med bloggeren Manuela Hardy.

Da Aftenblad-kollega Anne Kristin Aanestad kom på ideen om å tilby Aftenblad-leserne en søndag med henne, var responsen overveldende. I løpet av få dager var workshopene fullbooket.

Dette skriver Anne Kristin om arrangementet:

«D.I.Y. (Do It Yourself) betyr å lage, modifisere eller reparere noe selv, uten hjelp av profesjonelle. På Youtube finnes utallige videoer med tips om hvordan man kan lage forskjellige ting selv. På godt norsk betyr dette «gjør det selv», og dette er en stor trend innen interiør for tiden.

33 år gamle Manuela Hardy står bak interiørbloggen Mrs. Hardy. Hun er utdannet arkitekt og bor i Sandnes sammen med mann og barn. I tillegg til arkitektur er hun opptatt av kunst, design, foto og D.I.Y. (Do it yourself). Hun bl.a. snekrer, maler og støper flotte ting som hun bruker til å pynte opp hjemme, og hun legger ut bilder av kreasjonene på bloggen til inspirasjon for andre. Sjekk bloggen hennes: www.mrs-hardy.com

Interiørblogger Manuela Hardy skal holde workshop for Aftenblad-lesere.

Selv synes jeg det ser veldig morsomt ut å lage ting selv, men så er det dette med å komme i gang. Hva må jeg kjøpe av materialer? Hva gjør jeg hvis jeg står fast? Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne få litt hjelp. Dessuten er det mye hyggeligere å gjøre noe sammen med andre! Da blir det litt sosialt samtidig som man får vært kreativ. Forhåpentligvis blir resultatet noe som kan pynte opp hjemme, eller kanskje det kan gis vekk som en gave? Hva er vel mer omtenksomt og personlig enn en gave man har laget med sine egne hender? Når man har laget noe selv får det jo også en tilleggsverdi, og det føles meningsfylt å skape noe i stedet for å kjøpe alt i butikken.

Da jeg fant ut at interiørbloggeren Manuela Hardy (http://www.mrs-hardy.com/) faktisk bor i Sandnes, fikk jeg en idé. Hvorfor ikke invitere henne til å holde en workshop for leserne våre? Manuela ville gjerne holde kurset for oss, Panduro har sponset oss med materialer, min kollega Olaug skal bake en kake, og selv skal jeg gjøre mitt beste for å gjøre dette til en hyggelig og produktiv søndag for alle sammen.

Julekuler av bølgepapp er en av ideene Manuela deler.

Søndag skal vi holde den første av to workshoper hvor deltakerne får mulighet til å lage bl.a. et bilde i 30x30cm, et stempel med eget design, julekuler av bølgepapp og en lysestake av gips. Gips kan erstattes med betong for et røffere uttrykk, det trenger bare litt lenger tid for å tørke.

Jeg tror vi som arrangerer dette gleder oss minst like mye som deltakerne. Dette er første gang vi gjør dette, men vi håper å få til flere workshoper i fremtiden.»

Søndag 27. oktober og 9. november skal Manuela Hardy holde workshop for påmeldte Aftenblad-lesere.

Hvis dette blir en suksess, kan jeg godt tenke meg at Anne Kristin vil invitere Aftenblad-lesere til flere lignende arrangementer framover.

Har du ideer til hva du vil komme sammen og lære og bli inspirert til å lage, er det bare å ta kontakt med handarbeiden@aftenbladet.no eller anne.kristin.aanestad@aftenbladet.no

Strikkekafeer eller syforeninger som syr

Jeg er heldigvis så heldig å ha en syforening som faktisk syr. Det er knallkjekt og noe jeg oppfordrer andre til å skaffe seg. Min syforening, Sy som vinden, kan du lese mer om her: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/08/skaff-deg-en-syforening-som-faktisk-syr/

Flere steder arrangeres det også strikkekafeer jevnlig. Her kommer folk sammen og strikker. Det høres også gøy ut.

Hvis du ikke skal workshop, men har lyst til å lage noe finner du kanskje inspirasjon disse smakebitene fra Håndarbeiden:

Ta en titt på disse tidligere innleggene:

Interiør-ting og tang:

Lyktetre av eplegrein: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/07/lyktetre-av-en-eplegrein/

Boka blir knagg: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/01/lag-knagg-av-favorittboka-di/

Fra duk til bilde: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/01/farmors-hardangersom-i-glass-og-ramme/

Perler blir ordbilde: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/nar-perler-pa-en-snor-blir-ord/

Knaggrekke av drivved: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/finn-knaggrekken-i-fjaera/

Små pyntegreier:

Armbånd: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/litt-vintage-litt-arv-litt-nytt-armband-2/

Blomt i kragen: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/18/la-det-blomstre-og-sy-en-pynteblomst/

Lyst å glede noen? Strikk et skjerf til noen som trenger det, og som kanskje gruer seg til jul.

– Er det noen av dere som har lyst til å strikke oransje skjerf som skal brukes i Bymisjonens juleaksjon? Enkle, grovt strikkede skjerf, tjukt garn og tjukke pinner, spurte gateprest Per Arne Tengesdal i Kirkens bymisjon sist uke.

– Slik kan vi både gi noen som trenger det et varmt skjerf, og samtidig spre informasjon om aksjonen, sier Tengesdal.

Det ville Håndarbeiden.

Bymisjonen hadde behov for noen skjerf  til aksjonsstarten tirsdag 29. oktober. Da skal gateprest Tengesdal og bymisjonsfolk rundt i grålysningen og henge skjerf på rustne menn. Først de skikkelig døde, som har stått utendørs og er laget av Antony Gormly, go sannsynligvis andre mer levende halser også. Meninger er da at de som fryser, og trenger til skjerf og varme, skal knytte av de oransje skjerfene og knytte dem på seg selv.

– På hvert skjerf henger litt info om det «Gled en som gruer seg til jul…» lapper knyttes fast til hvert skjerf, ta et skjerf og gi til noen som trenger det, eller ha det selv om du trenger det.

«GLED EN som gruer seg til Jul. Vi ønsker å spre lys og varme i byen på en tid som er ekstra tung for mange. Trenger du et skjerf, så er det ditt. Støtt aksjonen! »

– Vær litt på utgikk. Det er mange velegna halser rundt i byen som kommer til å bære oransje på tirsdag, sier gatepresten.

Du kan også sende en sms: <GLEDE> til 2490, og dermed gi 80 kroner. Det er en middag til to personer.

Tirsdag morgen er aksjonen i gang,  men du kan fortsatt strikke hele vinteren – til de som trenger det.

– Det er mange som trenger ekstra varme i Rogaland. Vi tar gjerne imot hjemmestrikka skjerf eller andre ting fram mot jul. Så deler vi ut etter hver som noen trenger det, sier Per Arne Tengesdal.

Her er Anjas melerte skjerf. Se oppskrift under.

Skjerfene våre:

– Garnbutikken stengte døren akkurat i det jeg svingte inn på parkeringsplassen, sier Anja, så sokkegarn fra Sparkjøp ble redningen.

– Garnet er ganske tynt så jeg valgte å strikke skjerfet med tre tråder. To av den samme fargen og en av en annen nyanse. Dorthe Skappel har blandet to garntyper i sine superpopulære strikkegensere lenge og jeg skjønner godt hvorfor. Det gir et kjempefint, melert uttrykk. Jeg la opp 30 masker på pinne nr. 7, med tre tråder, altså. Rettstrikking fram og tilbake, da går det unna og vips så hadde jeg en meter skjerf. Det må nok bli minst en meter til, og kanskje noen frynser på enden før skjerfet er klart for juleaksjonen til Kirkens Bymisjon.

Slik ble det:

Ferdig med frynser.

Dette skjerfet er også strikket i bare rettmasker. Jeg har brukt Dale Garn sitt «Hegre»,og strikket på pinne nr 6.

Det andre skjerfet (over), er strikket i Hegre ullgarn fra Dale Garn. Jeg la opp 36 masker, og strikket bare rettmasker. Første maske på hver pinne løftet jeg bare over uten å strikke den. Da blir det en fin kant (se bildet under).

Løfte den første masken i hver pinne over uten å strikke den. Da blir kanten som bildet viser.

Og et skjerf i halvpatent:

Dette skjerfet strikker jeg i halvpatent – av to alpakkagarn. Utrolig mykt og deilig.

Skjerfet i halvpatent er kanskje det mykeste jeg har strikket av. Jeg har brukt to alpakkagarntyper. Et veldig tjukt, og et bittelitt tynnere. De er litt forskjellige i fargen også , så det blir melert. Skjerfet strikkes på pinne nr 8.

Slik ser den ene siden av skjerfet i halvpatent ut (den siden jeg liker best).

Strikk det du vil

Skjerfene til aksjonen skulle være oransje, men nå er det fritt fargevalg framover.

Bli inspirert av alt det oransje, og husk: Bymisjonen trenger også flere skjerf utover mot jul. Og veldig gjerne andre klesplagg. Strikk – og gjør julen og vinteren bedre for dem som gruer seg til jul. ¨

Det du strikker kan leveres til Kirkens bymisjon.

Andre strikkeprosjekt – til trengende – eller til jul:

Strikket hals: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/#.Um6exSeNvzg

Far min strikker tepper: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/far-min-strikker-tepper/#.Um6fwSeNvzg

Strikk lue på to timer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/06/strikk-en-lue-pa-to-timer/#.Um6fnCeNvzg

Teppe av restegarn http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/07/28/genialt-sommerstrikk-av-restegarn/#.Um6fNyeNvzg

Mer skjerf: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/09/strikk-deilig-mykt-skjerf/#.Um6eayeNvzg

Varm rundt håndleddet = varm i hele kroppen.

Har du ikke bruk pulsvarmere før, vil du bli overrasket over hvor mye varme du får av dissse små plaggene rundt håndleddene.

Så er du en frossenpinn, er det verdt å bruke et par timer på å lage et par eller to.

To par pulsvarmere, lagd av gamle gensere.

Pulsvarmere er et svært enkelt lite prosjekt, og det de kan lages på utallige måter.

På bildet over ser du to svært ulike, men begge er gjenbruk.

Røde med knapp

De røde har jeg laget av vrangborden på en gammel genser. Genseren var ikke i bruk lenger, men den deilige strikken var for fortsatt god og myk.

Jeg klipte av mansjettene og sikk-sakket godt for å unngå rakning.

Røde med hvit knapp.

Så fant jeg et par hvite perlemorsknapper og sydde på.

Blå-grå med frynser

De blå-grå pulsvarmerne har jeg fått i julegave av min søster. Hun kjøpte de på et håndtverksmarked i Trondheim. De er litt mer festaktige med de fine turkise frynsene.

Frynsefine pulsvarmere.

Disse er også lagd av en gammel genser, tror jeg. Det er tett, fin strikking som er klippet i passe strørrelse og sydd sammen. Også her er det sikk-sakket godt for at strikkingen skal holde seg.

Her er det de turkise frynsene som gjør hele greia. De er heklet på i frynsegarn. Lekkert!

Med og uten fingre

Pulsvarmere kan du selvsagt strikke, på fire pinner som starten på en hanske. Noen liker kanskje at de går litt lenger ut på hånden. Da kan de trenge et hull til tommelen eller til og med korte fingre.

Hvis det er slike pulsvanter du vil lage, finnes det masse oppskrifter på hansker og pulsvanter, både på nettet og i garnbutikkene.

Diskret brune

Jeg holder med her til de små håndleddsvarmerne. De som er som et armbånd.

Heklet pulsvarmer – eller et dekorativt armbånd?

Dagens lille prosjekt er å heklet et par diskret, brune pulsvarmere.

Jeg begynnte med to brune, tynne, alpakka-garn og heklet 30 løse luftmasker med krok nr. 4.

Det er enkelt å måle rundt håndleddet hvor mange masker som trengs.

Så heklet jeg luftmaskene sammen og fikk en runding. Derfra hekler jeg staver for å få et litt luftigere uttrykk.

Hvor mange omgange kommer selvsagt an på hvor brede de skal bli. For varmens skyld, holder det med 6-7 cm brede pulsvarmere rundt håndleddet.

De brune, heklede pulsvarmerne blir ekstra fine med noen små perler til pynt. Det er dagens plan.

Anja

Her finner du andre små håndarbeidsprosjekt som holder på varmen:

Hold kaffekjelen varm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/

Strikk et varmt og deilig skjerf: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/09/strikk-deilig-mykt-skjerf/

Strikk en poncho:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/

Sitteunderlag holder rompa varm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/

Mange av sesongens klær har enkle, rene snitt og innbyr til egenarbeid. Finn mønster – det lar seg gjøre, kjøp stoff, og sy selv.

Her har jeg noen faksimiler av klær fra Zara og Cos, som har det enkle, rene snittet. Trikset er å finne gode grunnmønstre som kan brukes til flere plagg. Dersom det ikke har de samme detaljene, lommer osv som det plagget du har sett og vil prøve deg på selv, bruker du bare et mønster som ligner og har det som utgangspunkt. Husk det går godt an å måle på klær du har i skapet også – og tegne av mønster. Om du ikke har så mye syerfaring, kan det være lurt å holde det litt enkelt.

Her er noen enkle skjørt. Det er noe av det letteste du kan sy. Husk du trenger faktisk ikke linning, da blir det enda enklere.

Dette skjørtet er i en mørkt pinstripe-stoff. Det er skråklippet (diagonalt) for å utnytte fasongen ekstra, for da blir det ekstra fin fall i stoffet. Genseren kan du også sy. Hvis du ikke finner mønster på genser, kan du bruke et kjolemønster og sette på hals. Sannsynligvis må du også legge til ekstra vidde i kroppen. (faksimile zara.com)

Kort skjørt fra Zara – med motfold. Burde og være enkelt å finne mønster til. (faksimile fra zara.com)

Enkelt kort, lett skrådd skjørt fra Cos. Fint å bruke litt "flate", faste ullstoffer til slike skjørt. (faksimile fra cosstores.com)

Enkelt kort skjørt. Slike mønster finner du hos alle mønsterprodusenter – fra Stoff og Stil til Burda, Simplicity osv. (faksimile fra cosstores.com)

Kort, skrådd skjørt med lommer og glidelås foran. Husk å planlegge godt dersom du skal legge til ekstra lommer osv. (faksimile fra cosstores.com)

Langt, dongeriskjørt sydd i en slags volang. Skråklippet, med glidelås bak. (faksimile fra zara.com)

Her er noen enkle kjoler:

Grå ullkjole – innsvinget i livet og uten ermer. De fleste mønsterprodusenter har også et lignende mønster. Men sjekk detaljer. Dersom mønsteret du finner ikke har søm foran f eks, er det bare ¨klippe opp i fronten og, og sy sammen. Husk bare å legge til sømrom på mønsteret da. Her det også søm i livet. Skjørtet er klippet diagonalt – da faller stoffet ofte finere. Passer veldig godt til volang-fasonger. (faksimile fra zara.com)

Det skulle være nullproblem å finne mønster som ligner på dette. Denne kjolen er lagt i skotskrutete ullstoff, og har fått glidelåser på som ekstra detaljer. Slik kan du jo variere. En gang syr du en enkel kjole uten noe dilldall, en annen gang kan du sette i glidelåser, sette på krage, belte osv. Så har du plutselig mange kjoler på ett og samme maønster. Denne kjolen har også fått ribbekant nederst både på ermer og nede på bolen. Disse kan du mange stseder kjøpe ferdige, hvis ikke, kjøper du bare et ribbestoff og lager dem selv. Husk de skal være doble. (faksimile zara.com)

Grå ullkjole med isatte ermer og hals. Skal du lage slik hals, bør du bruke et stoff med litt fasthet, slik at halsen står fint, eller klapper den sammen. (faksimile fra cosstores.com)

Lang kjole i stretch-stoff. Husk du kan bruke mønster som er kort, og bare forlange det. Da er det viktig å trekke linjene (som oftest har en skrå) videre i samme vinkel nedover, og ikke klippe rett ned, liksom. Slike stretchstoffer finnes i forskjellige kvaliteter – både ull og bomull, f eks på Stoff og Stil. (faksimile fra zara.com)

Enkel kjole i grovt ullstoff. Det finnes mye fint ullstoff med forskjellig struktur å kjøpe nå. Boucle-stoff, f eks, eller bare et litt grovt vevd stoff. Eller noe som ser litt "strikket" ut. DU kan jo ha en type stpff i ermene, og en annen i bolen. (faksimile fra cosstores.com)

Enkle mønster kan du lett forandre med mønstrete stoff. (faksimile av zara.com)

Kåper og jakker:

Denne sesongen er enkelt snitt et stikkord for ytterplagg også:

Denne strikkejakken kan du også sy – i et stoff med struktur, eller rett og slett et strikket stoff. Veldig enkelt mønster. Om mønsteret ditt er smalt, husl å legge til en del ekstra vidde. (faksimile fra cosstores.com)

Denne kåpen kan du f eks sy etter et morgenkåpe-mønster. (faksimile fra cosstores.com)

Igjen et enkelt snitt. Det er stoffet som gjør jakken, liksom. (faksimile fra zara.com)

Og gensere:

Nå er det enkelt å sy gensere selv også. Det finnes maddevis av stoffer i jersey-varianter. Både ensfargede og stripete/mønstrete. (faksimile fra zara.com)

Mønster:

Vet du ikke hvor du får tak i et godt mønster? Etter et par kjappe søk på ebay.com, fant jeg disse mønstrene som kan være gode utgangspunkt for noen av modellene:

Her er flere varianter – og den grå ullkjolen fra Zara kunne glatt vært sydd etter dette mønsteret.

Her er et bra utgangspunkt for et par av de andre kjolene.

Her er et blogginnlegg som viser hvor du kan finne mønster – sjekk også kommentarfeltene for gode tips:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/27/hvor-far-du-tak-i-et-godt-monster/#.UnqTtiflByw

Andre syprosjekter:

Farg og sy silkekjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/02/sy-og-farg-silkekjole-selv/#.UnqXkiflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/02/sy-og-farg-silkekjole-selv/#.UnqXkiflByw

Sy veske av voksduk:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/#.UnqXRCflByw

Sy enkel kjole eller genser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/#.UnqXAyflByw

Sy skinnputer:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/#.UnqasSflByw

 Sy deg et forkle: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UnqWyyflByw

Sy pledd av gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/#.UnqWaiflByw

Lykke til!

Janne

Vill mønster- og stoffmiks gir frodig uttrykk.

Gjenbruk av rester må være noe av ideen bak lappetepper. Hver for seg er stoffrestene for små til noe som helst, men sammen kan de bli et kjempestort teppe. Flott, i grunnen.

Jeg liker lappetepper. Ofte er det strikking eller hekling vi tenker på når vi snakker om lappetepper, men det er faktisk veldig stas å sy et lappeteppe av stoffrester.

Picnicteppe fra scenen

En av de koseligste gavene jeg har fått, er et picnikteppe min tante Helga sydde til 30-årsdagen min. Tante Helga var skuespiller på Trøndelag Teater og hadde der god tilgang på flotte stoffrester fra systuen. Mitt picnicteppe er derfor kanskje i nær slekt med kostymer til både Hedda Gabler, Peer Gynt og Hamlet. Et slags sceneteppe, rett og slett.

Tante Helga har brukt fine kombinasjoner av blanke og matte stoffer.

Prinsippet er enkelt: Bestem deg for hvor store lapper du vil ha, sy de sammen i remser i ønsket lengde. Sy så mange remser du trenger for å få teppet ditt så stort du vil. Sy remsene sammen.

Tante Helga har selvsagt foret teppet. Det er en nødvendighet for å få det stødig, skjule sømmene og gjøre det litt skikkelig, rett og slett.

Mønstermiks

Det kan være en god ide å legget lappene dine utover gulvet før du begynner å sy. Da ser du hvordan de forskjellige lappene utgjør et overordnet mønster.

Enten du vil ha symetri eller fullstendig vill mønstermiks, kan det være greit å pusle teppet sammen før du syr.

Sengeteppe i min gamle skuvseng, som for tiden er daybed på tv-rommet.

Sengeteppe

Dette sengeteppet sydde jeg av stoffrester samlet opp gjennom i overgant mange impulskjøp av stoff gjennom årene. For tiden gjør sengeteppet god nytte som trekk i min gamle skuvseng. Sengen er en slags daybed på tv-rommet.

Sammen med puter i alle slags farger og mønstre, blir det i hvert fall ikke kjedelig.

Et tips i lappeteppesammenheng er å velge stoff som av litt lik kvalitet. Så er det selvsagt lurt å sikk-sakke rundt lappene, for å unngå rakning i sømmene etterhvert som teppet brukes. Jeg snakker av erfaring med lastverk…

Teppe av minner

Mitt neste lappetepperosjekt skal kanskje være å sy et mykt og koselig teppe av min sønns utslitte t-shirts. Mange har hauger av t-shirts som minner om steder de har besøkt, konserter de har vært på eller folk de har møtt. Når t-shirten er ute av bruk, kan minnene leve videre i et teppe.

Patchwork – respekt!

Som du forstår er dagens ideer tepper alle kan greie å sy. Jeg er dypt imonert over deg som syr skikkelige patchwork-tepper. Store, fargerike, fantastiske arbeider – som krever en tålmodighet og nøyaktighet jeg selv ikke er i nærheten av å ha.

Mitt sari-teppe er blomstrete på den ene siden og rutete på den andre.

Sari-tepper

En interiørtrend jeg har stor sans for er sari-tepper. Flere produsenter har disse flotte teppene som er laget av gamle indiske sarier. Farge- og mønsterkombinasjonene gjør hvert teppe unikt, og de flere lag stoff er ofte tråklet sammen med en effektfull teknikk. Skulle gjerne lagd et lite sari-teppe selv, men hvor får man tak i brukte sarier?

Har du gode ideer og håndarbeid du vil dele, hører vi gjerne fra deg. Send oss bilder og beskrivelser av dine prosjekter, til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Håndarbeiden har lagd tepper og pledd før. Her har du flere teppe-ideer, enten du vil hekle, strikke eller sy dem av gamle pelser.

Heklet av restegarn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/22/hekle-teppe-av-restegarn/

Missoni-inspirert hekleteppe: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/06/hekle-ditt-eget-missoni-teppe/

Faren til Janne strikker skjønne tepper: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/far-min-strikker-tepper/

Eksklusive pelspledd: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/

89 kroner er ikke så mye. Derfor er en skinnbukse fra Fretex et røverkjøp.

Dette synes jeg er et så godt tips at jeg nesten ikke vil dele det. Men ok, på Håndarbeiden deler vi alt!

Skinn er et fantastisk materiale. Det er gøy å lage ting av, det er slitesterkt, moderne og kult. Men det er ikke så lett å få tak i godt skinn, uten at det flår deg.

Men altså; Fretex og andre bruktbutikker er gullgruver for så mangt, ikke minst hvis du leter etter skinn. Her er det stort utvalg i skinn i alle slags farger og kvaliteter, hvis du greier å se på de ofte snodige plaggene som interessant råstoff.

Stygg bukse – lekkert skinn

Jeg var som snarest innom Fretex i Stavanger sentrum her om dagen. Der hang en skinnbukse jeg aldri verken kunne eller ville brukt. Men skinnet var lekkert, i en nydelig gylden farge, mykt og med akkurat den fine patinaen skinn kan få etter å ha vært i bruk.

Pris: 89 kroner. Solgt!

Alt dette, av en bukse!

Her er skrytebildet! Buksen (som jeg dessverre glemte å ta før-bilde av) er nå blitt til en sofapute, to små vesker, en stor potemonnee og en sminkepung (too bee).

Klipp opp, brett ut

Jeg begynte med puten. Den krever de største stykkene av skinnet, ca. 40 X 40 cm. Jeg klippet opp sømmen på innsiden av buksebeina og fikk da to store skinnstykker. Klipp av linning og fôr, hvis dette er i veien (men vær obs så du ikke klipper vekk noe som kan bli en stilig del av noe annet du vil lage).

Det er enkelt å sy i skinn, så lenge det ikke er alt for tykt for symaskinen din. Pass på at du har skinn-nål i maskinen, så går det som en lek.

Skinn rakner ikke og det er bare bra om det er litt røfft i kanten. Det eneste du må passe på er at skinnet har en litt lei tendens til å skli, så det kan hende du må dra litt i arbeidet ditt mens du syr.

Men blir det litt skeivt, kan du bare klippe kanten rett etterpå.

Skinnputen er myk og god i sofaen.

Puten ble fin, synes jeg, og gløder litt i den mørke sofaen.

Men det var fremdeles masse flott skinn igjen. Jeg tenkte jeg ville sy noen vesker.

En veske, med røff glidelås og hank.

Av et buksebein sydde jeg en veske, med glidelås og hank.

En potemonnee med knapper og fôr.

Her er en potemonnee, med knapper til lukking. Det er en god idè å fôre skinntingene dine. Da blir det litt mer luksus over det hele.

Før bukselomme, nå en liten veske.

Her er de gamle bukselommene sydd igjen og leggene som var i livet på buksen blir folder på denne lille vesken.

Det er nok skinn igjen til en sminkepung og et par små potemonneer. Så her er det fortsatt mer å hente.

Bedre håndarbeidsutbytte av 89 kroner skal du lete lenge etter…

Sant slagord fra Fretex.

Har du gode skinntips, eller andre håndarbeidstips du vil dele. Send oss en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Her finner du flere skinn- og gjenbruksprosjekter fra Håndarbeiden. Sjekk ut!

Flere skinnputer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/

Tepper av gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/

Gamle filleryer blir puter: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/01/hageputer-av-gamle-filleryer/

Putetrekk av bruktfunn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/20/sy-putetrekk-av-gamle-stoffer/